VGs Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar vinner IR-prisen for «Grenseløse leger»

Journalistene Therese Ridar og Eiliv Frich Flydal i VGs redaksjonslokaler. Foto: Annemor Larsen

Minst 23 leger kan få jobbe i Norge, selv om de i andre land har blitt fratatt autorisasjonen, avslørte VG i høst. Saken «Knivstakk naboer – kan være lege i Norge» er del av prosjektet «Grenseløse leger» og var med på å sikre journalistene årets IR-pris.

– Prosjektet har avdekket hvordan helsepersonell som skader pasienter og blir avskiltet, skaffer seg nye autorisasjoner i andre land og jobber videre med uvitende pasienter, sier Eiliv Frich Flydal.

Sammen med kollega Therese Ridar og en rekke journalister i flere land har han vært med på å avdekke hvordan leger som har begått farlige handlinger og overgrep, fikk fortsette å jobbe med uvitende pasienter i andre land.

– Det har gjort inntrykk å høre hva de har opplevd og hvor mye det har preget livene deres i ettertid. Særlig det å bli utsatt for alvorlige hendelser mens de er i en sårbar situasjon der de egentlig skal få hjelp, har preget dem, sier Ridar.

Både hun og Flydal sier at det er stas å motta IR-prisen.

– Det er en flott anerkjennelse av prosjektet når «Grenseløse leger» drar i land denne prisen, sier de.

I år får også følgende saker hederlig omtale:

• Podkasten «Telenors mareritt», nominert som enkeltstående episoder
  Bjørn Olav Nordahl, Maria Hasselgård, Andreas Ståhl, Ruben Solvang, Su Thet Mon, Karl Inge Paulsen og Kjetil Saugestad
  NRK

• «Blodbadet»
  Espen Rasmussen
  VG

Lagde eget legeregister

– Det har vært inspirerende å gå gjennom nominasjonene. Mange av dem holder svært høy kvalitet, de spenner fra den klassiske utenriksreportasjen til større undersøkende prosjekter, sier jurymedlem Elisabeth Onsum.

– Årets vinnerbidrag avdekker ikke bare at falske leger har fått operere på tvers av landegrenser, men også systemsvikten som har muliggjort dette. Avsløringene er resultat av samarbeid mellom flere internasjonale mediehus, og viser hva som er mulig å få til – selv i en tid med presset medieøkonomi.

Totalt har 51 redaksjoner i 49 land og 3 kontinenter vært med i prosjektet «Grenseløse leger», som startet opp for nesten to år siden. Siden i fjor høst er det publisert godt over 100 artikler, tv-dokumentarer og podkaster.

Foto: Annemor Larsen

I flere tilfeller har helsemyndigheter latt leger beholde autorisjoner selv om de vet at de er avskiltet andre steder for å utgjøre en fare for pasienter. Ofte fungerer heller ikke varslingssystemene mellom landene, og det finnes ikke noe felles legeregister på tvers i Europa.

Derfor bygget journalistene sitt eget legeregister med over 2,5 millioner navn og autorisasjoner. Slik kunne de finne leger som var avskiltet i ett land, men som likevel fortsatte å jobbe andre steder.

– Avsløringene ble bare mulig fordi redaksjonene samarbeidet tett og delte informasjon underveis og de satte dagsordenen i mange land, sier Flydal.

Konsekvenser hjemme og i Europa

Avsløringene i Norge og andre land overrasket både helsemyndigheter, politikere, legeforeninger og pasienter, forteller Flydal og Ridar. Det har også fått reaksjoner fra både EU-kommisjonen og i Europaparlamentet.

– Her hjemme ble det full oppvask i Helsetilsynet, ekstern gransking av Helsedirektoratetes arbeid og en rekke tiltak kom på plass raskt, sier Flydal.

Eiliv Flydal under et intervju på Helsetilsynet med direktør Sjur Lehmann, Anne Myhr (daværende avdelingsdirektør for tilsyn) og Max Demuth (underdirektør). Foto: Annemor Larsen.

Totalt var 41 bidrag nominert til årets pris, forteller styreleder i IR, Vilde Skorpen Wikan.

– Vi ser at mange av reportasjene bærer preg et langvarig, grundig og omfattende arbeid. Gode tekster kombinert med slående bilder og visuell presentasjon. Konkurransen i år har vært hard, sier Wikan.

Som i fjor var det nominert mange sterke saker om de store konfliktene som preget 2025, som Gaza, Ukraina og Syria. Espen Rasmussens reportasje «Blodbadet», fra Odesa i Ukraina, er et eksempel på hvordan flere av sakene også tar seg tid til å gå i dybden og utforske krigens langvarige konsekvenser.

– Men sakene handler ikke kun om krig. Noe både «Grenseløse leger» og «Telenors mareritt», om Telenors utlevering av kundeinformasjon til militærregimet i Myanmar, er gode eksempler på, sier Wikan.

Les juryens begrunnelse:

Vinner

«Grenseløse leger»
VG
Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar

Gjennom et imponerende internasjonalt samarbeid og en metodisk datadrevet tilnærming, avdekker VGs prosjekt «Grenseløse leger» systemsvikt med alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten på tvers av landegrenser. Journalistene gir en stemme til ofre som ellers ikke blir hørt, samtidig som de stiller makthavere til ansvar og dokumenterer behovet for strukturelle endringer. Arbeidet har ikke bare avdekket kritikkverdige forhold, men også bidratt til konkret politisk handling og mulig forbedring for millioner av mennesker i flere land. Prosjektet viser også verdien av samarbeid i en tid der medieøkonomien er under press.

Hederlig omtale

«Telenors mareritt»
Bjørn Olav Nordahl, Maria Hasselgård, Andreas Ståhl, Ruben Solvang, Su Thet Mon, Karl Inge Paulsen og Kjetil Saugestad
NRK

Podkasten «Telenors mareritt» er et svært grundig journalistisk arbeid utført over flere år. Den evner å fortelle en komplisert historie på en drivende og nyansert måte, uten å plassere noen parter i rollene som utelukkende skurk eller helt. Journalistene har gjennom nysgjerrighet, tilstedeværelse og utholdenhet skaffet tilgang til tidligere ukjente dokumenter som belyser hvordan et stort norsk selskap har manøvrert i et lukket land. Podkasten viser også frem for lytteren hvilke journalistiske metoder som benyttes. Dette skaper både spenning og tillit til resultatet.

«Blodbadet»
Espen Rasmussen
VG

Gjennom reportasjen “Blodbadet” utvider Espen Rasmussen forståelsen av hva krigsjournalistikk kan være. Langt fra frontlinjene og de dramatiske kamphandlingene, retter Rasmussen blikket mot ettervirkningene – mot menneskene som lever med krigen i kroppen lenge etter at larmen fra våpen har stilnet. Enkeltmennesker som forsøker å håndtere traumer, pauser og usynlige sår fra fire år med krig. Arbeidet er utført med presisjon, respekt og stille tilstedeværelse og viser hvor dypt virkningsfull krigsjournalistikk kan være.

Juryen besto av:

• Anne Håskoll-Haugen

• Elisabeth Onsum

• Gunnar Sætra