IR-prisen 2023: Fullskala krig i Europa gir ny aktualitet til utenriksjournalistikken

– Ukraina-krigen har gjort utenriksjournalistikken viktigere enn noen gang. I juryen er vi spent på hvordan det vil speile seg i årets nominasjoner, sier Jury-leder Tove Gravdal.

Ukraina-krigen har tydelig vist hvordan internasjonale hendelser kan påvirke Norge direkte. Utenriksjournalistikken er avgjørende for å møte befolkningens informasjonsbehov. IR-prisen hedrer dette arbeidet.

Internasjonal reporters (IR) årlige pris går til journalistikk som på en innsiktsfull, overraskende og engasjerende måte har kastet lys over et internasjonalt tema. Men selv om krigen i Ukraina har dominert i nyhetsbildet, oppfordres det til å sende inn bidrag fra andre regioner og andre tema. Husk at du kan nominere både deg selv og andre.

– 2022 har vært det viktigste året for utenriksjournalistikken siden Berlinmurens fall i 1989. Russlands invasjon og krigføring i Ukraina er ekstreme hendelser, som stiller store krav til journalistene som skal dekke den, både de som er i felt og de som rapporterer om den på andre måter, sier juryleder for IR-prisen, Tove Gravdal.

– Krigen angår norske lesere, lyttere og seere direkte og indirekte, og har gjort utenriksjournalistikken viktigere enn noen gang. I juryen er vi spent på hvordan det vil speile seg i årets nominasjoner, understreker Gravdal.

Juryen jobber uavhengig fra IR-styret. Medlemmene har solid journalistisk og akademisk bakgrunn. Gravdal er mangeårig utenriksjournalist med bakgrunn fra Morgenbladet og flere andre mediehus. Hun er også forfatter av boken «Til bords med de mektige», om Norge og FNs sikkerhetsråd. I juryen er også Anne Hege Simonsen, sosialantropolog og leder for Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslo Met, og Philip Crabtree, tidligere utenriksjournalist i Dagsavisen og nåværende spesialrådgiver i Redd Barna. 

Juryen skal sammen gjennomgå bidragene og kåre det ypperste av norsk utenriksjournalistikk som ble laget i 2022.

Fristen for å nominere til IR-prisen er 10. februar. 

Gravdal understreker at de også ønsker seg bidrag som ikke handler om Ukraina.

– Vi er forberedt på at de fleste nominerte bidragene vil dreie seg om krigen  i Ukraina, men håper å få inn bidrag også med andre  viktige, utenrikspolitiske temaer, sier hun.

Hun håper også at mindre redaksjoner vil sende inn sine bidrag.

– I fjor dominerte de store Oslo-mediene, så vi oppfordrer medier i hele landet til å sende inn sine reportasjer og graveprosjekter. Nettopp nå, under Ukraina-krigen, som er kommet tett på mange mennesker i hele landet, regner vi med at flere medier enn vanlig har gode kandidater til årets IR-pris.

Internasjonal Reporters pris kan gå til enkeltstående reportasjer publisert i et uavhengig norsk presseorgan i 2022. Prisen er på 20.000 kroner og blir delt ut under Skup-konferansen 21.-24. april. I tillegg til en prisvinner, gir juryen hederlig omtale til ett eller flere prosjekter.

Kriteriene for å nominere:

• Reportasjene som kan nomineres, er enkeltreportasjer i form av artikler, podkaster, fotoreportasjer og innslag.

• Hele serier kan ikke nomineres. Det kan heller ikke bøker.

• Hver person kan nominere inntil tre bidrag. Det er fullt mulig å nominere seg selv.

Vil du nominere utenrikssaker? Her er nominasjonsskjemaet.

Organisasjonen Internasjonal reporter drives på frivillig basis av et ulønnet styre. Prisen finansieres av bidrag fra norske redaksjoner.

I 2022 vant Helene Skjeggestad sammen med Tatjana Solojova og Polina Jedakona (foto) IR-prisen for reportasjen «Et russisk liv» i A-magasinet/Aftenposten. Reportasjen skildrer det postsovjetiske Russland ved hjelp av én families historie gjennom tre tiår.